Legalitet, hva er nå det
om ikke det i sjelefred
å kunne følge loven fritt
for kongen slik å være kvitt.
Bestemmende for vår person
er kongen ei, men Guds sanksjon.
Vi skylder kongen vår respekt.
Det finnes ei i kongens tekt.
For var for kongen mannen byrde,
kongen stor for mannen hyrde,
ville ikke kongen være
til å hedre, til å ære.
Loven er hva vi vil akte.
Synet på oss vil vi makte.
Jesu’ Kristi øyne bare
blir vi til i. Gud forklare.
I. Ved Kongen av Norge spottes den Hellige Ånd.
Det er forbrytersk blitt å gjøre fordømmelse av homofili gjeldende. Gud fordømmer det om en mann ligger med en mann slik mannen ligger med en kvinne, og ved norsk lov er fordømmelsen søkt forhindret i fra å kunne bli gjort gjeldende. Det er forbrytersk blitt å hevde den Hellige Ånds fordømmelse. Det var vel ikke ment sånn, men faktum er at den Hellige Ånd ved denne loven spottes: Ordet hånes som ikke ”sterkt” er men som kan "forhindres" ved verdslig lov.
Straffelovens bestemmelse om at homoseksuell omgang mellom menn var forbudt ble opphevet ved lov 21. april 1972 nr. 18. Lovene av i dag som forbyr fordømmelse av homoseksuell omgang er i direkte strid med forbudet som gjaldt før 1972. Således er Kongen av Norge i strid med seg selv: Hva som i kraft av Grunnloven tidligere ble søkt bekjempet blir nå søkt fremmet. Eller omvendt. Våre fedre sto trygt: De fulgte Guds ord og dermed Grunnlovens bestemmelse om at vi er et kristent folk.
De vedtak som er gjort, er følgende:
1. Straffelovens § 135a ble endret i 1981 ved at seksuell legning/orientering/livssyn ble inkludert i forbudet mot trussel, forhånelse, og hatefulle ytringer mot bestemte personer (Lov av 8. mai 1981 nr. 14).
2. Loven om registrert partnerskap, velsignende homofilt samliv, kom i 1993 (Lov 30 april 1993 nr. 40).
3. Kapittel X.A i Arbeidsmiljøloven fikk i 2004 den bestemmelse at det i arbeidslivet er forbudt å opptre fordømmende overfor folk beroende på deres seksuelle orientering (Lov 26 mars 2004 nr. 15). Stortingets beslutting: Besl.O.nr.58 (2003-2004): Lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (likebehandling i arbeidslivet) m.m. Kongens sanksjon: Offisielt fra Statsråd 26. mars 2004 (Lov nr. 15). Denne loven ble i 2005 opphevet og erstattet av Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. I denne loven er forbudet mot å opptre fordømmende overfor homofile gitt i § 13.
II. Odelen, det bærende prinsipp i vår forfatting, er søkt opphevet.
Odelen som det bærende prinsipp i kristen forfatting er erstattet med forestillingen om at sønnen ikke betyr noe. Det er direkte i strid med Grunnlovens § 107 hvor det heter: Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves. Bestemmelsen er en hån av Menneskesønnen som rettferdiggjørende henne og unnskyldende ham.
De vedtak som er gjort, er følgende:
1. I 1974 ble det vedtatt ny Odelslov, og i den nye loven er kvinner arveberettiget på lik linje med menn (Lov av 28. juni 1974 nr. 58, i kraft fra 1. januar 1975).
2. Likestillingsloven ble vedtatt i 1978 (Lov av 09. juni 1978 nr. 45). Ved denne lovens § 10 ble Likestillingsombudet opprettet.
3. I 1990 ble det vedtatt at kvinner skal arve tronen på lik linje med menn (Grunnlovens §6, Grunnlovsbestemmelse av 13 juli 1990 nr. 550).
4. Likestillingsombudet ble ved Diskrimineringsombudsloven), i kraft fra 01. januar 2006, et Likestillings- og diskrimineringsombud. Stortingets beslutting: Besl.O.nr.69 (2004-2005) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). Kongens vedtak: Offisielt fra Statsråd 10. juni 2005 (Lov nr. 40).
III. Forvaring er innført som straffeform.
Således blir mannen umyndiggjort i det straffen ikke er til å sone men er uttrykk for dom over person. Denne bestemmelsen er direkte i strid med Kristi bud om at vi ikke skal dømme, og er således i strid med Grunnlovens § 2 hvor det heter at: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion.
Det er meg ukjent når rettspsykiatriske undersøkelser ble hjemlet i norsk rett slik slike i dag er det i henhold til Straffeprosesslovens Kapittel 13. Utilregnelighet (ikke utvist skyld) synes alltid å ha vært et begrep i strafferetten, men det er meg ukjent på hvilket tidspunkt fra psykologer eller psykiatere ved sine dommer begynte å virke bestemmende på straffeutmålingen.
Vedtak fattet:
Stortingets beslutting: Besl.O.nr.42 (1996-1997): Lov om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner). Kongens sanksjonering: Offisielt fra Statsråd 17. januar 1997 (Lov nr. 11).
I Lov om straff har forvaring som straffeform fått et eget kapittel, nemlig Kapittel 7. Stortingets beslutting: Besl.O.nr.63 (2004-2005) Lov om straff (straffeloven).
IV. Regjeringen har antatt seg å kunne dømme, og politifolk i Politiets sikkerhetstjeneste er blitt søkt unntatt fra å stå under loven
Etter Stortingets høring etter Lund-kommisjonens undersøkelser av rikets hemmelige tjenester ble det godtgjort at der var foregått ulovlig overvåking. Ofre for ulovlig overvåking ble gitt økonomisk erstatting, og den ulovlige overvåkingen ble beklaget, uten at påstandene ble rettslig prøvd og uten at noen av politiets tjenestemenn ble straffeforfulgt.
Grunnlovens forutsetting om tredelingen av makten i Norge mellom den utøvende, den lovgivende, og den dømmende makt ble således vanæret, og politifolk i Politiets sikkerhetstjeneste ble søkt hevet fra lovlydige å være.
Henvisinger:
1. I Lund-rapporten avgitt til Stortingets presidentskap 28. mars 1996 (Lund-kommisjonen var "Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester") ble det hevdet at der var begått ulovlig overvåking.
2. I pkt. 7 Generelle merknader til lovforslaget (vedr. Innsynsloven) i Ot.prp. nr. 6 (1998-99) heter det at: Lund-kommisjonen og Stortinget har lagt til grunn at det har foregått både ulovlig overvåking, instruksstridig registrering og instruksstridig bruk av opplysninger overfor norske borgere i den perioden kommisjonen har gransket. At Stortinget har lagt så til grunn framkommer av Innsynsloven, hvorved en erstatting blir vedtatt ved alvorlig skade som følge av at opplysning er innhentet, registrert, eller brukt uten hjemmel i lov. Medio 2005 var der i flg. en artikkel av 18. juli 2005 i NRK 266 personer som var gitt erstatting.
3. I en artikkel i Dagbladet 11. november 2003 beklager Justisministeren den urettmessige overvåkningen i fra Politiets overvåkningstjenestes side.
4. I Innst.S.nr.177 (2004-2005) innstiller EOS-utvalget at Stortinget uttrykker en beklagelse overfor de personer som tidligere har vært urettmessig overvåket av Politiets overvåkningstjeneste (innstillingen ble i Stortingets Møte torsdag den 19. mai kl. 10 2005 ikke bifalt med 57 mot 44 stemmer).
V. I 2000 ble det ved lov bestemt at retten kan tillate anonym vitneførsel etter begjæring fra påtalemyndigheten.
Denne bestemmelsen er gitt i Straffeprosesslovens § 130a. Anonyme vitner er umulig å imøtegå, og ved denne bestemmelsen lærer vi å frykte Kongen. Ved denne bestemmelsen er retten gitt å bli bøyd.
Vedtak fattet:
Stortingets beslutting: Besl.O.nr.87 (1999-2000): Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier m.v.). Kongens sanksjonering: Offisielt i Statsråd 28. juli 2000 (Lov nr. 73).
VI. Mannen av Norge er spottet ved at våpnene til heimevernssoldater er gjort ubrukelige.
I 2003 ble tennstemplene inndratt på de AG-3 geværer som Heimevernets mannskaper har oppbevart hjemme hos seg for til en hver tid å være klare til strid. Uten tennstempel er våpenet ubrukelig. Tennstemplene ble samlet i heimevernsdistriktene og lagret. Hva heimevernssoldatene ble gitt å oppbevare hos seg er altså et slags rør som ved hva myndighetene etter forgodtbefinnende gir dem blir til det våpen de er gitt å forsvare folk og land med. Kongens stav er således i utgangspunktet hul. Ved dette vedtaket uttrykkes en mistillit til mannen i sin alminnelighet, og således til Kongen, som umyndig. Vedtaket er en hån av mannen av Norge, og således en hån av Kongen.
Vedtak fattet:
Stortingets vedtak: Møte fredag den 6. desember kl. 10 2002 (del av behandlingen av nasjonalbudsjettet), hvor det under Rammeområde 8 pkt. XII Investering heter: Stortinget samtykker i at det innføres kammerlås til HV-våpen lagret i hjemmene. Stortinget samtykker videre i at som strakstiltak inndras tennstemplet på HV-våpen, inntil kammerlås innføres. Kongens iverksettelse: Pressemelding nr. 60/2002 av 06. desember 2002.
VII. Kongen vil virke rettferdiggjørende
I 2005 ble det ved lov vedtatt endringer i straffeprosessloven og politiloven tillatende romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet. Ved dette vedtaket er Kongens skjebne beseglet. Vi skylder ikke Kongen vår person, men Kristus. Vi blir rettferdiggjort ved tro, ikke ved Kongens syn på oss.
Vedtak fattet:
Stortingets beslutting: Beslutning Odelstinget nr. 100 (2004-2005). Kongens sanksjonering: Offisielt frå Statsrådet 17. juni 2005 (Lov nr. 87).
Som bestemt i Grunnloven * er Kongen hellig. Vi er forent i Herren Kristi navn, og Kongen, som selve uttrykket for hvem vi er, som er selve bildet på menneskesønnen som vi kulturelt opprettholder Menneskesønnen, er ved Grunnloven gitt å holdes hellig. Kongen er således løst i fra det å være vanlig menneske.
Kongens særlige byrd er anskueliggjort ved riksregaliene. Riksregaliene består av
(1) Kongekronen, og dronningkronen og arvefyrstekronen,
(2) Kongens scepter, og Dronningens scepter,
(3) Rikssverdet,
(4) Kongens rikseple, og Dronningens rikseple,
(5) Salvingshornet.
Riksregaliene symboliserer den norske Konges byrd som sønn av Gud forenende oss i navnet, i begrepet 'Kongen' - i hvis stand en hver mann vil være når det gjelder.
Kongekronen er selve symbolet på kronen. Når Kongen aldri bærer kronen må det vel forstås slik at Kongen som mann for skams skyld kvier seg for å gjøre det. Norges rike er dannet som et samfunn i Kristi navn, og Kongen er menneskesønnen som vi her til lands opprettholder mannen samfunnsmessig. Menneskesønnen, som vi forstår ham, vil, i kraft av målet vårt, være norsk.
Dronningkronen er selve symbolet på at Dronningen i kraft av sin ektemann er Norges Majestet. Ikke Dronningen i seg selv, men Kongen er vår majestet. Dronningkronen er dermed ikke fullt så majestetisk. Arvefyrstekronen, den tredje kronen, er selve symbolet på odelen her til lands – det bærende prinsipp i vår forfatting. Ved arvefyrstekronen er forestillingen opprettholdt om at sønnen er formålet med kvinnen og mannens rettferdighet. Bare sønnen kan forene sin mor og sin far uten å være i strid med seg selv. Datteren er kvinne – også for sin far, som hun dermed absolutt ikke vil være.
Kongens scepter er Kongestaven. Hans Majestet Kongen vil kunne oppfatte sin byrd som nødvendigvis å være hva den er, ved blodet, altså ved ætten han er født inn i, som nyttebestemt, ved bestemmelsene i Grunnloven bemyndigende kongen, og som skjønt gitt, ved Kristi ivaretagelse av Kongen av Norge. Scepteret symboliserer Guds myndighet.
Dronningens scepter er til å oppfatte som staven Dronningen finner sin støtte i – som myndigheten hun fremmer.
Rikssverdet er Kongens sverd. Der staven er én form for myndighet, er sverdet den annen. Slik sønnen vil skille mellom sin fars formaning og sin mors bud vil vi skille mellom staven, eller spydet, og sverdet. Slik vi skiller mellom profetene og Loven i Bibelen vil vi på samme måte skille mellom hva scepteret betyr og hva sverdet betyr.
Den myndighet som scepteret symboliserer og den myndighet som sverdet symboliserer er ikke motstridende. Imidlertid er det bare ved Sønnen, ved Kristus, myndigheten er forent. Kristus er selve Menneskesønnen og slik formålet med henne, mennesket. Og Kristus er Guds Sønn.
Kongens rikseple er selve symbolet på Kongens særlige stand. Kongen er hellig, og dermed unntatt fra loven og i fra de bekymringer som vanlige mennesker måtte ha. Rikseplet er symbolet på at kongen er løst i fra det å være vanlig menneske. Rikseplet kan oppfattes som å symboliserer jordkloden. Men eplet er som frukten Adam og Eva spiste av, hva som gjorde at de falt i fra sin paradisiske uskyld til mennesker å bli som har å rette seg etter hva som er ondt og hva som er godt. Etter fallet må mennesket rettferdiggjøre seg. Rikseplet symboliserer at Kongen er unntatt fra å være det som Adam og Eva ble. Ved Kongen, ved Kongens konstitusjon og ved Kongens beslutninger, er Livets Rett gitt slik vi her til lands opprettholder hva som har Livets Rett. Kongen er, eller rettere var, hellig.
Dronningens rikseple speiler Kongens rikseple. Dronningen står til rette for Hans Majestet Kongen alene, hva vi kan oppfatte at den lille blå kulen på toppen av Dronningens rikseple symboliserer.
Salvingshornet er selve symbolet på statsmakten. Som folk, som nasjon, har vi etablert et formelt maktapparat, og margen i dette apparatet er nasjonens blod. Salvingen av Hans Majestet Kongen er som statsmaktens hengivelse til Kongen. Bemyndigelsen av Kongen er symbolisert ved salvingen av Kongen, hvorved folket underordner seg Kongen som velsignet. Norsk blod er kristen manns blod. Så skal også margen i hornet være.
| Fotografiene er hentet i fra 'www.trondheim.com' (riksregaliene samlet) og i fra Kongehusets tidligere nettsider. |
Hans Majestet Kong Haralds første handling som regjerende monark var å forestå åpningen av Festspillene. Ved Kongens ankomst til Bergenhus festning ble han av Generalkommandanten på festningen pålagt å inspisere den militære æresvakten, stilt av meg.
Jeg mener meg derved å være han som åpnet livet under Hans Majestet Kong Harald.
Anders Woje Ellingsen